Sam - hva er det han gjør?

"Sam!" "Sam!" "Sam!!" "Sam" Sam!" "SAM!!!" "Sam!" - ca slik tror jeg det hørtes ut for Jon da han til slutt spør "Hva er det han gjør?". Han er urolig og han apporterer. Nå lurer dere som leser dette sikkert på hva er problemet? Sam er det vi kalles en lystapportør. Det vil si at han digger og hente ting. Her om dagen var han så hensynsfull at han tok opp begge vottene mine, men stort sett kommer han logrende med en sokk eller en vott eller en sko og for meg som sto ganske langt bak da ryddegenene ble utdelt er det stort sett bare en plage. Men for en god og blid gutt som kommer mot deg stolt med det han har funnet rundt om kring - hvordan kan man bli irritert på slikt?

Jeg kjenner det inni meg - noen ganger er  jeg misunnelig på de som bare har en hund. Andre ganger skulle jeg ønske at vi bare hadde to. Å skille seg av med en, to eller tre - ikke tale om. Hvordan skulle man egentlig kunne gjøre det? Men det er ikke til å komme unna at har man en kan bruke uendelig mye mer energi på den ene. Har man to krever det mindre tid en fire. Hundene er veldig mye sammen med oss når vi er hjemme, men man er nesten avhengig av at de hører etter sånn noen lunde. Når en av de flytter på seg konstant så blir det fort et irritasjonsmoment - og det er da man blir et ekko av seg selv. "Sam - sam - sam!!!!" Det er da jeg får beskjed om at du må bestemme deg for hva du vil så får du gjøre det. Å si navnet ti ganger hjelper ikke. Så da gjør jeg det. Kommanderer han i ro - og forlanger det. Og med ett har roen senket seg. Det er det som noen ganger er så vanskelig - å høre hvordan man selv snakker med hundene.