Kappløpet med tiden - hva må til for å stille på jaktprøve

Det som slo meg av samtalene den korte tiden vi var på derbyen var at det var veldig få som bare hadde en hund. De fleste virket å ha minst to og noen hadde flere enn folk flest har fingre på hendene, da var ofte noen satt bort, men det var samme person som eide dem.

Vi har vel funnet ut at vi har nådd vår smertegrense. 4 er et antall som gjør at du bestemmer deg for hvem som skal satses på til enhver tid. Jon hadde en betraktning om det å være singel og ha tre hunder  - da har du for mange hunder til at du får trent hver enkelt så mye som du ønsker. 4 for et par kan fort falle innenfor denne kategorien. Vi ble derfor tidlig enig om at vi hadde to hunder vi skulle fokusere på i vinter - nemlig Sam og Leia. Sam med tanke på om han kunne få den gjeve billetten til Arctic cup. Egentlig er det vel ingen grunn til at Leia skulle være noe satsningsområde i vinter - hun har stort sett vært i fokus fra hun var født - men hun har god grunntrening og det hadde vært morsomt å fått henne premiert i voksenklassen. Så når vi har kommet oss ut er det stort sett Sam og Leia som har blitt prioritert.

Status er vel likevel sånn at det ikke haster med å få stilt noen av dem. Leia går som en vind. Hun er absolutt tilbake i form om hun kanskje har spist seg opp en del i høst går hun som en vind til hun finner lukt. Men vi skulle gjerne hatt henne i mer fugl likevel.

Sam trenger mer fugl uten tvil. Det er en gang sånn at det er fuglearbeidene som gjør en fuglehund.  Så får vi heller se hva det blir til. Akkurat nå får vi se om jaktprøvene i vinter går uten oss. Vi stiller når vi har noe å stille - så får vi se om vi får tiden til å strekke til.