I dag har vi vært på Skaidi for første gang på lang tid og dette var Leias første møte med barmark på Skaidi. Det lot ikke til å affisere henne nevneverdig. Hun var derimot ikke glad for å tilbringe litt tid i hundegården. Men hun slapp ikke ut før hun hadde roet seg. I dag fikk hun et litt ublidt møte med rein, så det spørs om det blir mer reinkikking på Leia.
Ellers har vi brukt dagen på dressur. Hun kan alt som hun må kunne nå. Innkalling. Sitt. Gå fot. Ikke minst passivitet. Alt dette trener vi på. Håper å få en lengere økt i morgen med mye god passivitetstrening. I blant er den store utfordringen å få øyekontakt med henne. Da hender det at jeg sier hei Leia, hei... som om hun var et menneske. Det er utrolig hvordan man kan menneskeliggjøre sine hunder.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar