Det blør og andre historier fra virkeligheten

Kjønnsmodningen er rituell i de fleste kulturer. Med en del hormoner i omløp og alder tatt i betraktning sjekket jeg Leia i dag og det som kom ut var brunlig - ikke helt rødt med definitivt sannsynlig blod. Det endte i alle fall med at funnet ble verifisert på sykehuset. Observasjon - det kommer blod fra skjeden. Skulle tro det er løpetid på gang.

Leia begynner å bli stor på andre måter enn høyden. Det er ikke fritt for at det blir litt refleksjon. Timingen er god. Det betyr at det ikke skulle skulle falle noe mer løpetid inn i jakta eller under prøvene til høsten. Burde vi ha kommet lengere ved første løpetid? Jeg skulle ønske vi var lengere. Dressuren er innlært, men ikke befestet.

Dressurmålet for sommeren er at hun skal kunne være løs og at jeg vil stole på henne i alle situasjoner. Innkalling er et must. Vi var i forsøl i dag og hvorsom alt var telefonen ringte; bla, bla, bla plutselig var Leia løs. Forbannelse er en ting, redsel for andre biler er annen ting. Det var ingen rein i området, men jeg er ganske sikker på at hun fortsatt er reinren for å si det sånn. Det som jeg så på som den største utfordringen var de ca 100 måkene som fløy rundt i strandkanten 200 m lenger bort. I alle fall en eller annen nei-kommando nådde ørene hennes og hun søkte øyenkontakt. Da holdt innkallingen med litt assistert oppbremsing. Så er det store spørsmålet:Burde hun vært korrigert? Hjernen min sier ja, hjertet mitt sier nei. Det ble ingen korreksjon mest av hensyn til omgivelsene - noe jeg mener jeg burde kunne heve meg over. Til alt overmål klarte den samme prinsessen senere å pote en dame på den hvite shortsen hennes. Jeg håper hun ikke fikk merker.

Dagens opptur var da vi trente dressur - vi gav opp hele dressuren i forsøl og tok det mer som en trimtur. Dressur ble det opp mot skytebanen. Leia går imponerende fot når det er lite provokasjon. I alle fall. Vi løser opp foten med en sitt i blant, eller så løser vi sitten med fot. I alle fall. Hun fikk en sittkommando og akkurat da kom det en kråke seilende forbi på 25 m avstand (ta i betraktning at avstandbedømming ikke er min greie). Skaididalens prinsesse Leia satt og hun satt og hun satt.

Nå har jeg tørket første blodflekken på 42 m2. Nå skal det luftes så får vi se om det ikke blir natt.