En liten pust fra hverdagen

I dag våknet vi til sol og svakt drag i lufta, så like etter alarmen gikk var hunder og ski pakket i bilen. Vi kjørte til Hatter. Jeg og Leia la ut i en retning og Dag-Ove og Steffi i en annen. Ingen fuglearbeid på Steffi i dag, ergo ingen korreksjon, og derfor heller ingen ro i oppflukt.

Leia og jeg så heller ingen fugl. Hun holder enda et søtt ungdommelig søk og det regner jeg med hun blir å gjøre en stund. Hun er mest hvit og svart og det er jo snøen og skogen også, men likevel forbausende lett å holde øye med - det blir nok vanskeligere etter hvert. Hun jobbet bra i kramsnø, men vi så ingen fugl og det var forsåvdt heller ikke noe mål i seg selv. Hun fikk sprunget og brukt seg og jeg fikk gått bak og tenkt. Jeg er enda på det stadiet at jeg fortsatt trener på å holde kjeft, det vil si ikke småsnakke med hunden når hun kommer inn. Leia jobber godt og er nysgjerrig. Jeg ser på det som en bra ting at hun virker å bruke snuten opp i lufta, og ikke bare nede i bakken. En annen utfordring er å gå sakte nok - det er bortimot umulig. For meg passer det helt utmerket å gå å lunte bak en hund. Men særlig på ski tar jeg meg i å måtte bremse. Jeg gruer meg til båndtvang.

Nå liggger hundene som to slakt.

I dag er Steffi 2 år og Leia var 6 måneder i går. Det ble ingen feiring i går da jeg gikk følgevakt. Vi får se hva det blir i dag.