En hund som Leia vil man bare få en gang, akkurat som Jon bare vil ha Tinka en gang. Det er noe med den hunden man kan gi så utrolig mye energi og oppmerksomhet. På mange måter blir den mer enn en hund. Ingen hund vil noen gang kunne få så mye av meg som Leia fikk. Det var en vanskelig avgjørelse, den var tilnærmet umulig, men vi tok den. Vi omplasserte Leia.
Fine Leia. Hunden for de store anledninger. Leia som er hunden som jeg vant min første premie med. Hunden som jeg fikk min første, og hittil eneste, VK-premie på. Hunden som vant Arctic cup. Hunden som jeg etter hvert fikk ført til excellent på, men jeg skjønte det på dommeren. Det var Leias naturlige skjønnhet som gav henne premien, og ikke de uttallige timene jeg hadde lagt ned i treningen.
Hvorfor Leia flyttet? Leia har alltid vært en overskuddshund og det ble klarere og klarere at vi ikke hadde helt overskuddet til å trene henne og de andre til det nivået de kunne være på. Leia har det utmerket. Hun får tonn av oppmerksomhet og trening, vi har en mindre og ha dårlig samvittighet for når tiden ikke strekker til. Vi treffer henne nå og da, og vi passer henne i blant, men at Leia har fått en ny helt og eier er helt klart. Det var en umulig avgjørelse, men for henne var det en god en.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar