Sjef i egen flokk

Jeg meldte meg på to kurs i høst. Det ene het "motiverende intervju" og det andre het "kognitiv terapi - sjef i eget liv". Grunnen til at jeg meldte meg på det første var at det sto i en tilbakemelding fra sykehuset at pasienten min skulle følges opp med motiverende intervju-teknikk og siden jeg var ganske blank så fant jeg ut at jeg skulle melde meg på kurs. Det siste kurset var mer et resultat av at jeg hadde hørt at foreleseren var rett og slett rå.

Motiverende intervju handler fra en lekkvinnes perspektiv om å motivere for endring gjennom refleksjon. I stedet for å komme med en moralpreken skal man som likeverdig partner samtale om et tema for endring slik at man kan grunne på motivasjon og bakdeler med å gjøre en endring. Konklusjonen etter to dager på kurs var at endring er skikkelig vanskelige greier og at godt motiv må følges opp med en god plan.

Så skulle jeg bli sjef i eget liv. Det var to dager som fullstendig trollbandt publikum. Vi satt der og lo og undret oss. Følte jeg meg mer sjef i eget liv? Jeg tenkte på alle historiene om mennesker som valgte å ta kontroll over tankene og som fikk et mye bedre liv.

Var det tilfeldig at jeg etter dette plukket opp Cesar Millans "Be the pack leader"? Det endte i alle fall med at jeg bestilte alle bøkene hans etter og ha kommet halvveis i pack leaderen.

Jeg er usikker på konklusjonen, men vinterens hundeoppgave er klar. Vi skal forberede oss til vinterens jaktprøver og vi skal gjøre noen endringer både fordi vi vil, men ikke minst fordi vi kan. Vi må bare legge en ordentlig plan. Foreløpig er fokuset på dressur så får treningen komme når det første er ordentlig på plass.