Hvorfor røntge?

Det snakkes en del hund på jobben. Interessant for noen av oss, ganske kjedelig for de som ikke er levende opptatt av hund, men fortsatt en vesentlig del av samtaleemnene. I dag gikk det i kravene enkelte oppdrettere stiller til valpekjøpere med tanke på helsedokumentasjon.

En av mine kolleger som ikke er like levende interessert i hund lurte veldig på hvorfor man stilte krav til røntging. Jeg forklarte at det hovedsaklig var med tanke  på avl og hofteleddsdysplasi. Det har lenge forundret meg over hvor liten del av våre hunder, og kanskje spesielt våre fuglehunder som ikke er røntget, særlig med tanke på hvor aktive vi er med våre fuglehunder.

Men det er klart - målet med røntging er best mulig avl og færrest mulig syke individer. Så kan man diskutere hvor bra hofter rasen er tjent med. Er det viktigst å få fram superhoften på bekostning av de jaktlige egenskapene? En plaget hund er lite stas å dra med seg på fjellet, men det jeg stiller spørsmål om er om den beste hofteindeksen må parres med den beste hofteindeksen?

Så vet vi også at det ikke rekker at bare en hund i et kull er røntget, det kan være store forskjeller innad i kullet. Kanskje har du en hund og tenker at røntging er en stor kostnad og at den får spesielt interreserte ta, og ja, det er noen kostnader som er for oss som er litt over gjennomsnittlig interessert, men dess færre røntgede individer, dess mindre faktagrunnlag har vi å basere avlen vår på, dess større sjanse er det at den gjennomsnittlige hundeeier neste gang kan få en hund med HD - fordi faktagrunnlaget for avl rett og slett blir for tynt. Helsedokumentasjon for å gi best mulig helsegrunnlag bør være et spleiselag mellom alle som er glad i rasen, ikke bare for spesielt interesserte.