Skal, skal ikke, skal

Det ble mye refleksjon og en hel del fram og tilbake, eller mest tilbake og noe fram litt hvordan man ser det.

Gleden av å være på tur ble noe dempet på lørdag grunnet innbrudd på hytta, så det drøyde før vi kom oss ut på tur. Leia søkte som en voksen erfaren hund, men til tross for det - en støkk og en gang slått i fugl av Cali. Go Cali. Lørdag bestemte vi oss for ikke å dra til Børselv - med mindre Leia fikk stand søndag.

Søndag var det for å si det mildt god vind. Jeg mente nok flere ganger at dette var fullstendig bortkastet, men vi var på tur, om ikke annet så for å lufte hverandre. Disse forholdene var jeg meget kritisk til for var de egentlig egnet til noe annet enn å få hunden til å mislykkes. Leia fikk sin stand og holdt den til fuglene gikk, da gikk også Leia og var i ro når hun fikk beskjed. Leia var med et påmeldt Børselv.

Vi har snakket om det å legge press på seg selv, hverandre og å legge lista høyt. Særlig har arbeidet med hjemmesiden vært en ny kilde til refleksjon. Men jeg står igjen med dette. Leia er min første hund. Jeg var så godt som blottet for praktisk småviltjakterfaring og hadde foruten mitt bekjentskap med min eks-samboers Steffi uten erfaring med jakthund. Har jeg noen ting å bevise? Jeg har en god hund som jeg har sagt jeg vil realisere potensialet i. Ikke et beskjedent mål, men på et tidspunkt må vi få erfaring både jeg som fører, Leia som hund og vi som en ekvipasje. Første mål er å gjennomføre - da gjelder det å stå på beina og det skal vi klare. Vi legger oss ikke ned i litt vind. Vi skal til Børselv!