Båndtvang

Nå er den moralske båndtvangen her og ikke bare den juridiske. Snøen er borte i store deler av landsdelen, planter spirer, fugler hekker og dyr føder for å nevne noe. Det er ekstra sårt å se løse hunder jakte på fugler på denne tiden. Det er mulig det var ammetåken som gjorde det, men jeg innrømmer at jeg følte ekstra med rypemor i fjor når kullene ble sprengt. Jeg lurte litt ekstra på om hun fant alle kyllingene sine. Jeg lurte på hvordan det var å oppleve at en av kyllingene blir spist av reven, at eggene blir tatt av andre fugler, at en av de hun trodde overlevde ble skutt i jakta. Hormoner er vanskelige ting.

Som hundeeiere har vi mange ønsker. Vi ønsker for eksempel at folk ikke knuser glass som hundene kan få i potene. Folk ønsker at vi ikke har hundene løse. De ønsker at vi ikke lar hundene hoppe på dem. De ønsker at vi plukker opp hundeskiten så ikke de trør den under skoen eller at småen faller i den. Det er mange hundeeiere, men vi er en minioritet og det er alltid slik at minioriteter blir bedømt på bakgrunn av det en av oss gjør. Det er derfor gunstig for alle når en av oss plukker opp bæsjen akkurat som det er ugunstig for oss alle når en av oss lar være. Det er gunstig å overholde båndtvangen.

Båndtvangen oppleves for noen som en kjedelig tid, men det er også en tid for avslapping og gjenoppbygging. Båndtvang kan være synonymt med muligheter. Hvor deilig er det ikke å ha en hund som er flink å gå i bånd? Kanskje kan man øve litt ekstra på trekking. Dette er virkelig en mulighet på å ta kontroll på hunden. Det er en mulighet å slå et slag for hundeeiere og andre folks syn på oss og hundene våre.