Leia og jeg har tilbrakt en del tid alene. Det har mer enn noe annet vært trening på korreksjon for min del. Hurtigheten og bestemtheten begynner å komme på plass. Det er ubehagelig å korrigere sin hund. Det er blant annet ubehagelig fordi det er noe som ikke har gått som det skulle. Leia er tøff og hun utfordrer meg. Ved korreksjon prøver jeg å farge verden hennes mer svart/hvitt. Hun skal vite med sikkerhet hva som er lovt og hva som ikke er lov. Det er også ubehagelig å korrigere med andre til stede. Man skal rose så man skjemmes, men man skjemmes også ofte når man korrigerer.
Utfordringen nå er å få opp øyekontakten. Hun gjør ofte som jeg sier, men det er tydelig at hun er på jakt og da skorter det fort på øyekontakten.
Foreløpig er hun ikke meldt på jaktprøver denne høsten. Vi meldte på Børselv og meldte av. Hunden skal være stoppbar før vi stiller. Det er hun ikke nå. Det kommer - og når det kommer blir det med stil - og det vil være et resultat av hardt arbeid.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar