That bitch

For meg var tispe et enkelt valg. Jeg har egentlig aldri vurdert hannhund, ikke før jeg skulle ha min egen breton.

Det sies at tispen er roligere og mer omgjengelig, riktignok har den løpetid, men den er begrenset til noen uker i året. Min mann har tidligere sagt at dersom man skal ha hund for å konkurrere skal man ha hannhund og dersom man tenker avl skal man ha tispe. Jeg tenkte ikke avl med Leia. Jeg tenkte bare på at jeg skulle ha hund.

Leia visste tidlig gode takter og det ble tidlig åpenbart at dette er en hund man ønsker å avle på. Vi diskuterte senest i går hva som er viktigst når man skal avle fuglehunder. Konklusjonen ble helse, gemytt og jaktlige egenskaper i den rekkefølgen. Jeg lurte på om gemyttet ikke var viktigst, men som det ble raskt konkludert med hva hjelper det å ha verdens beste gemytt som jakthund om du ikke har helse. All verdens jaktlyst kommer ikke til sin rett uten helse. Sykdommer virker ofte å bli diskutert forholdsvis mye i diverse fuglehundnettfora, men det er ikke uten grunn. Det er trist å miste sin jaktkamerat tidlig grunnet sykdom. Jeg har tidligere hatt flere innlegg om netthinnesykdommen PRA som kan gi blindhet hos fuglehund. Den vekker mye følelser fordi det er selvsagt slik at noen av de største hundene i vår tid er bærere av PRA-gen. Med å parre PRA-fri med PRA-bærer sikrer vi at ingen blir syke med mindre det skjer en spontan celleforandring, men bærergenet bæres videre. Parrer vi PRA fri med PRA fri skal ingen kunne bli syke. Fortsetter vi å parre med PRA-syke eller bærere må vi fortsette å teste. Teoretisk kan vi parre Leia med både fri, bærer og syk fordi hun ikke kan gi syke avkom siden hun selv er fri, men vi har bestemt oss for å parre frie hunder så får andre gjøre som de vil.

Leia har et godt gemytt. Det var stort å vinne Arctic cup for all del, men det var 95% Jons fortjeneste. Da jeg stilte på utstilling denne måneden og ringsekretæren sa "så godt å endelig se en hund som logrer" ble jeg skikkelig glad inni meg. Det var et stort kompliment.

De jaktlige egenskapene taler for seg selv over tid. Hun har sine dipper. Vi har kommet fram til at de nok er hormonelt betinget, og jeg forstår henne godt.

Leia har løpetid nå og vi hadde bestemt oss for å parre henne på denne løpetiden, men det er noe med det. Det passer aldri. Når terminen i tåka ble regnet til dagen før jakta virket det som et absurd mareritt, men når jeg fikk kontrollregnet og vi sto igjen med fødsel første jaktprøve - da ble det bare ikke. Kanskje kan hun forskyve syklusen slik at vi kan håpe på derbyvalper neste løpetid. Jeg er ikke i tvil om at Leia har mye å tilføre rasen, men rasen får vente - nå skal vi ha en aktiv sommer.