Den stressede fuglehund

Jeg forsøkte litt fordekt i går å selge inn pass av en fuglehund til et vennepar. Samtalen dreide seg fra før av om hunder. Da det ble snakk om fuglehunder ble de begge enige i at fuglehunder var veldig stressede fuglehunder. Da jeg sto opp i dag lå min hund i bur og så opp da jeg gikk forbi, men rørte seg ikke. Lille Embla så opp, men rørte seg heller ikke. Cali satte seg opp i stilling, men det kom ikke så mye lyd. Man velger vel selv sitt hundehold.

Men ja, det hender Leia hopper på andre mennesker. Jeg bruker å kalle det og pote dem, men det er helt uakseptabelt. Jeg velger å tro at det er mennesker som har invitert til det selv, men jeg har ikke statistikk nok til å si noe om det.

Joda, min hund kan "stresse" eller gire seg opp. Jeg er veldig glad i den ene Norrønabuksa mi slik at det gikk ikke lang tid før jeg skjønte at jeg burde ha byttet på flere bukser for Leia skjønte at når den kom på så betydde det tur, og ikke bare tur, det betydde kul tur feks ski og løpe fritt og da gikk halen og i blant brukte hun stemmen til å si - ikke glem meg - ikke la meg ligge igjen. Hun fremviser den samme iveren når jeg stopper bilen med samme nevnte bukse. Jeg tilskriver det parameteren jaktlyst. Noterer det på blokken som svakt irriterende oppførsel, problemet er at jeg gleder meg minst like mye til disse turene og min glede smitter nok over til godjenta mi.

Poenget er - du skaper din hund. Jeg tenker at Leia på mange måter er lik meg - og det er på godt og vondt. Ønsker man en stresset hund så kan man nok i stor grad få det. Ønsker man en rolig hund kanb man nok i stor grad få det. En annen ting er at hunder er flink til å tilpasse seg situasjon og person. Den kan ha en helt annen fremtoning avhengig av hvem den er sammen med. Nå skal vi snart gå å trene litt