I går begynte jeg og i dag fortsetter jeg og jobbe på sitt-programmet til valpesosialiseringen. Det er en utfordring jeg er glad jeg fikk for jeg måtte på ny sette meg litt inn i bøkene og fikk et nytt kritisk blikk på det jeg jobber med. Det er alltid sunt. Leia forstår definitivt håndsignalet, er litt mer usikker på om hun forstår kommando så vi trener fortsatt inne. Det er for mange provokasjoner ute. Men i løpet av uken håper vi å få bevege oss ut - enten i hagen eller i hundegården på hytten.
Ellers har Leia vært alene i en halvtime i dag. Det var ingen suksess. Hylene møtte oss før vi gikk inn. Det tror jeg vi må jobbe litt mer med de nærmeste dagene.
Sitt!
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar