Jeg har fra tid til annen "spionert" litt på trekkhundmiljøet - i form av at jeg har kost meg med bladet "hundekjøring" og fått litt innsikt i en annen verden hvor hund i enda større grad er en livsstil enn i fuglehundmiljøet.
I helgen var jeg så heldig at jeg traff noen hundekjørere. En ting var at jeg var imponert over den enorme kunnskapen disse besitter og dedikasjonen, men vi fremsto som noviser til sammenligning som bare har to hunder. De som hadde 20 hadde jo ganske få. Det var greit å kunne være helt ærlig på at man ofrer en del for det livet man har, men det er greit så lenge man liker det.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
